Galakse fjes. Bearbeidede foto. Serie på foreløpig 3 bilder.
Ulike format. Ca. 40 x 70. Et prosjekt i Liquid Light serien. 2008

Beskrivelse av prosjektet.
I  Galakse Fjes ønsker jeg å forbinde det menneskelig med det uforståelig store, som jeg finner i bilder av galakser og universelle fenomener. Fotoserien består foreløpig av elementer fra universet blandet med menneskeøyne. Jeg har i mange år vært dypt fascinert av de ulike mønstrene og ”vesener” som finnes i universet. For meg er universet et levende, men noe uforståelig vesen. Jeg ønsker å forbinde betrakteren med glede og åpenhet i forbindelse med universet. Universet er stort og for min bevissthet er det deilig og skremmende.

Bakgrunn for prosjektet.
Dette er en serie himmelportretter. Jeg har vært opptatt av mikro og makrokosmos, og synes at Hubbels bilder av universet er utrolig vakre. Det er noen av stjernetåkene som ser ut som merkelige vesener, og får meg til å tenke på de glassaktige manetdyrene som lever i kolonier dypt nede i havet ( det er 40 år siden vi var på månen, vi har ennå ikke vært på havets bunn)
Disse dyrene ( som kommer til å ta del i et annet arbeid, senere) har utviklet ulike spesialiteter som er nødvendig for helheten, og på den måten utvikler glassdyr kolonien seg til å bli en mer og mer velfungerende organisme.

Jeg opplever at vi som mennesker har flere sanser enn de fysiske, men vi er kun i stand til å se det vår erfaringshorisont allerede har inkludert. Dvs at når vi er mange som stanger mot erfaringshorisonten vil den utvide seg, og mye mer vil være synlig for mange. Selv om vi også hindres av denne horisonten, opplever jeg at den har en funksjon i å bringe det formløse inn i form. Den er nødvendig for at vi skal kunne relatere. Kunne absorbere inntrykkene vi er omgitt av. Jo videre denne horisonten er, jo mer informasjon er vi i stand til å ta imot. Jeg lever i den oppfatning at menneskehetens utvikling er også en gradvis utvikling av vår felles erkjennelseshorisont, som gir oss mulighet til å erfare det ukjente fordi vi er i stand til å se det i oss selv. At det ikke finnes sannheter, men at trossystemene våre er verktøy vi kan benytte for å forstå verden rundt oss. Og at både verden og verktøyene alltid er i bevegelse.

Jeg arbeider fortsatt med portrettene og ser for meg en serie på i hvert fall 7 bilder.