En kopp te? Performance, tekster og fotografier fra t-banestastasjoner i oslo.
En rød kurv, en sølvfarget termos, kokende vann, hvite teboller i klare zip lock poser for å øke opplevelsen av god hygiene, bokser med te, honning, melk, teskjeer. 2007

Beskrivelse av prosjektet.
I en uke satt jeg på ulike t-banestasjoner og drakk te. Målet var å møte fremmede og drikke en kopp te med dem. Det var mange ulike reaksjoner, mange små møter, men ingen som tok imot en kopp. Det er usikkert om jeg egentlig var moden for at noen skulle ta mot. Det skjedde definitivt en utvikling gjennom prosjeket, men første dagen var jeg ihvertfall ikke klar. Jeg innså etterpå at det å sitte inne i bykjernen som jeg gjorde, forvansket mulighetene for et møte, for de fleste ønsker å oppholde seg så kort tid som mulig på stasjonen slik at de kommer rett før banen deres ankommer.

Bakgrunn for prosjektet.
En dag jeg stod å ventet på banen ble jeg fascinert over hvor mange mennesker vi er der, hvor mye resursser som er potent, hvor mange erfaringer vi kan dele, men nærmest ingen av oss vil noensinne møtes. I mitt tidligere yrke som koordinator var jeg avhengig av å gi og motta informasjon hele tiden. Derfor har jeg lagt merke til at størstedelen av denne informasjonsutvekslingen fløt uannstrengt gjennom tilfeldige møter. Slik kunne kollektivtrafikken virke for oss også, dersom den hadde vært et område hvor vi kunne slappe av, være mottakelige.

2
Møte
Her forleden møtte jeg et eldre ektepar. Foruten en svært hyggelig samtale så lærte jeg også om en blomsterløk som  springer ut med nydelige (har googlet den) gule blomster selv om sneen fortsatt ligger. Når den har blomstret så frør den seg selv, dersom området får være i fred og ikke blir raket. Frøet vil bruke 4 år på å bli en såpass stor plante at den gir gule blomster og igjen vil kunne frø seg. Det første året kommer den med kimblader, det andre året får den vanlige blader.  Slik fortsetter den også det tredje året, inntil den blomstrer det fjerde året. I Danmark finnes det gule enger der denne løken har forplantet seg selv. Blomsten heter Eranthis Hiemalis på latin. Du som leser dette er kanskje ikke interessert i planter, men det er jeg. Min teori er at vi alltid har mulighet for å møte noen på t-banen som har noe interessant å bringe oss, men for at det skal kunne skjer må vi være villige til å ta mot. Nå venter jeg på noen som kan fortelle meg hvor jeg kan få kjøpt løken.